Nyheter fra NUUG

«Det kunne gått mye verre» er talen til Håkon Wium Lie 10. august på NUUGs 40-årsjubileum.

Hører vi optimisme fra IT-nestoren?

Håkon tok sine første «babyskritt» med Unix i 1985 på en norsk Indata-maskin. I 1993 publiserte han Norges første nettside på Televerkets forskningsinstitutt. Oppfølgingen i 1994 var enda mere imponerende da han startet utviklingen av (CSS) ved CERN på delt kontor med Tim Berners-Lee, oppfinneren av World Wide Web.

Du er invitert til å høre en av pionerene innen webteknologi med tre tiår i å fremme åpenhet og interoperabilitet på nettet!

Meldt deg på NUUG feirer 40-årsjubileum lørdag 10. august på Teknologihuset Rebel i Oslo, Universitetsgata 2: https://www.letsreg.com/no/register/NUUG40ar"

Tagget: jubileum, nuug.

I NUUG har vi to uavhengige virtualiseringsrigger.

Fordelt på de to riggene kjører alle våre virtuelle maskiner (VM).
De to riggene er satt opp til å speile filsystemet der VM-ene ligger, mot hverandre via glusterfs. Så når en maskin lagrer noe blir det automatisk overført til den andre.
Tanken er at dersom en av de fysiske maskinene går ned eller får diskproblemer kan alle maskinene migreres til den andre og alle VM-er vil fungere mens man fikser maskinen som tryna.

Mandag 15 juli ca kl 22:15 døde en av diskene i RAIDet på den ene maskinen som lagrer alle VMene. Nesten to timer senere kl 23:55 døde en disk i RAIDet på den andre maskinen som også lagrer alle VMene, via den automatiserte speilingen. Det medførte at nå hadde vi Ingen maskiner igjen som hadde inntakt kopi av alle våre virtuelle maskiner.
Vi hadde komplett backup av 2 av de 20 VMene som kjørte. En misforståelse har resultert i at det ikke eksisterte backup av noen av de andre 18 maskinene.

Geekbay som hoster alle nettsidene og epost-håndteringen vår og gitlab-maskinen vår er gjennopprettet.
Den siste disken i det ene RAID-oppsettet som tryna er nå tatt ut og blir forsøkt reddet. Dette kan ta noe tid.

Vi håper på forståelse for problemene som måtte ha oppstått.

Dersom noen fremdeles har spørsmål kan de kontakte driftsgruppen, se kontaktsiden vår for kontaktopplysninger.

Driftsgruppen

Tagget: drift, nuug.

I NUUG har vi en driftsgruppe som gjør sitt beste for å holde maskinparken i fungerende stand, og oppgraderer ting som trenger oppgradering.

En av oppgavene er å sørge for at medlemsregisteret er synkronisert mot e-postlisten «medlemmer».
I dag skulle en av våre driftsteknikere synkronisere e-postlisten «medlemmer» mot medlemsregisteret, og kom i skade for å synkronisere mot en utdatert utgave av medlemsregisteret.
Dette førte til at flere betalende medlemmer ble utmeldt av denne medlemslisten og havnet over i interesserte-listen i stedet.

Dette er nå rettet opp i.
De som fikk e-post om utmelding kan se bort fra dette.

Dersom noen fremdeles har spørsmål kan de kontakte sekretariatet, se kontaktsiden vår for kontaktopplysninger.

Driftsgruppen

Tagget: drift, medlemmer, nuug.

NUUG (Norwegian Unix User Group) er opptatt av å beskytte individets privatsfære og personlige integritet i den digitale tidsalderen. Vi anerkjenner viktigheten av å regulere og overvåke bruken av persondata, spesielt når det kommer til adferdsbasert markedsføring på plattformer som Facebook og Instagram.

Datatilsynets beslutning om å legge ned midlertidig forbud mot adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram i Norge er et viktig skritt for å beskytte norske borgere mot uønsket overvåkning og profilering. Dette tiltaket er i tråd med prinsippene om personvern og datasikkerhet som vi, en forening som støtter fri programvare og åpne standarder, har kjempet for i mange år.

Vi mener at Datatilsynet tar et helt korrekt, og absolutt nødvendig standpunkt for å sikre at innbyggernes personlige data blir behandlet på en rettferdig og lovlig måte. Det er viktig at selskaper som Meta blir stilt til ansvar, følger regelverket og gir brukerne muligheten til å ta informerte valg når det gjelder deres persondata, som et lite skritt på veien mot å få slutt på innsamling og utnytting av privat informasjon.

Vi støtter helhjertet opp om Datatilsynets arbeid med å håndheve personvernregler og opprettholde individets rettigheter i den digitale sfæren.

Med vennlig hilsen,
Peter N. M. Hansteen
Styreleder, Norwegian Unix User Group (NUUG)

Tagget: datatilsynet, facebook, forbrukerrettigheter, nuug, personvern.

Retten til privatlivets fred, retten til å reparere og retten til å velge verktøy er sider av samme sak. En ny rettsavgjørelse i Italia kan hjelpe oss å vinne tilbake rettigheter vi ble manipulert til å si fra oss.

Du tenker nok ikke på det så ofte, men om du er en vanlig IT-bruker i et industrialisert land har du sannsynligvis blitt lurt til å si fra deg rettigheter. Dette skjer i et slikt omfang at menneskerettsinteresserte burde være bekymret.

Tenk på når du skal ta i bruk noe du er interessert i, enten det er en datamaskin av noe slag som for eksempel PC, nettbrett eller telefon, eller en nettbasert tjeneste.

La oss først se nærmere på hva som skjer når du får ny datamaskin, nettbrett eller telefon i hus. Noe av det første som skjer etter at du har slått på strømmen for den nye enheten, og helt sikkert før du får mulighet til å bruke dingsen til det du ønsker å gjøre, er at du må godta en juridisk bindende avtale som er utformet av og for de som har produsert utstyret. For å kunne bruke det du har kjøpt, må du godta en avtale som styrer hva du kan bruke enheten til.

I mange tilfeller er det flere slike avtaler som blir presentert, hver med sin egen registrering av om du godtar eller ikke.

Noen av disse avtalene begrenser hva du kan bruke enheten til, mens andre gir leverandøren eller noen som samarbeider med leverandøren lov til å samle inn informasjon om deg og hva du foretar deg med enheten.

Mange av disse ja/nei-spørsmålene gir inntrykk av at du har mulighet til å nekte å godta, men du vil se at du sannsynligvis ikke kommer videre til å ha en gjenstand som er reelt brukbar til tiltenkt bruk før du har godtatt alle disse avtalene.

En av de mest tydelige konsekvensene av COVID 19-krisen er at en større andel av befolkningen ble presset over til nesten helt digital tilværelse, der kommunikasjon både i jobb- og skolesammenheng foregår via digitale enheter og via tjenester som leveres på vilkår av avtaler som er diktert av leverandørene. For noen av oss har tilværelsen vært nær heldigital i en årrekke allerede, men for mange er det en ny situasjon og det går langsomt opp for flere at viktige friheter og rettigheter kan være i ferd med å gå tapt.

Problemstillingen er ikke ny. Mange av oss i IT-miljøer har lenge advart mot at det vi regner som menneskerettigheter eller borgerrettigheter er i ferd med å bli gradvis slipt vekk til fordel for enkelte bedrifter og deres eiere.

Når du slår på en ny datamaskin eller telefon for første gang, blir du sannsynligvis nesten med en gang bedt om å godta en "sluttbrukerlisens" for operativsystemet, altså programvaren som styrer enheten. I sin enkleste form er en lisens et dokument som angir vilkårene for at noen andre enn den som har laget et åndsverk (her programvaren) får tillatelse til å lage eksemplarer av verket. Men i mange tilfeller inneholder lisensdokumentet mer detaljerte og omfattende vilkår. Ofte er lisensavtalen formulert som om du har rett til å avslå å bruke operativsystemet og slette eksemplarer som følger med eller levere tilbake fysiske eksemplarer og få tilbake pengene, men at du kan fortsette å bruke den fysiske maskinen. En del av oss som har kjøpt PCer og annet har vært i stand til å installere et annet system enn det som ble levert med maskinen, og valgt å leve det digitale livet ved hjelp av frie alternativer som for eksempel Linux eller OpenBSD. En del av oss gjør dette for å få mer direkte kontroll over verktøyene vi bruker.

Om vi har forsøkt å få tilbake penger for en ubrukt operativsystemlisens har de fleste av oss aldri klart å få det til. Men det skal vi komme tilbake til.

Om du har klart å installere et fritt alternativ til det operativsystemet som enheten ble levert med, har du slått et slag for retten til å velge verktøy og retten til å reparere og råde over dine egne eiendeler. Men dessverre er ikke dette det eneste punktet i ditt digitale liv der rettighetene dine er i fare.

Uansett om du godtok sluttbrukerlisensen eller ikke, kommer du fort ut for for programvare eller nettbaserte tjenester som presenterer sine egne sluttbrukeravtaler. Det er en stor sjanse for at du bare klikker OK uten å lese vilkårene i avtalen.

Ta gjerne nå en pause for å sjekke hva du faktisk har gått med på. Sannsynligvis finner du at både operativsystemleverandører og sosiale medier-tjenester har fått deg til å gi dem tillatelse til å registrere hva du foretar deg når du bruker systemet eller tjenesten. Ta gjerne tiden til å sjekke alle produkter og tjenester du har registrert deg hos. Det er sannsynlig at ikke bare en, men de aller fleste av de tjenestene og produktene du bruker på en nett-tilkoblet enhet har gitt seg selv retten til å fange inn og lagre data om hva du foretar deg. Hvis du bruker enheten til noe som helst privat eller følsomt, er det verd å se nøye etter hvilke konsekvenser disse avtalene har for din rett til privatliv og beskyttelse av privatsfæren.

På papiret (om vi skal uttrykke oss gammeldags) har vi som bor i EU og EØS-land rett til å få utlevert data som er lagret om oss og eventuelt få rettet feil eller til og med få slettet data i samsvar med EUs personvernforordning (GDPR). Hvis det du fant ut mens du sjekket avtalene mens du tok pause fra å lese denne teksten gjør deg usikker eller bekymret er det god grunn til å ta i bruk retten til innsyn, utlevering, retting eller sletting. Om du ikke får meningsfylt svar, ta kontakt med Datatilsynet eller Forbrukertilsynet, som bør stå klare til å hjelpe.

Men hva så med retten til å reparere eller retten til å velge verktøy? Jo, også på det feltet er det grunn til håp. Etter en omfattende prosess kom nemlig en domstol i Italia frem til at ikke bare hadde en Linux-entusiast rett til å installere Linux på sin nye Lenovo-datamaskin, slik at kunden også hadde rett til å refundert prisen for operativsystemet som ikke ville bli brukt. Og siden Lenovo hadde prøvd å ikke etterleve sine forpliktelser som var angitt i sluttbrukerlisensen som ble presentert for kunden, ble de ilagt en bot på 20 000 Euro.

En slik rettsavgjørelse er ikke direkte presedensskapende for andre europeiske land, og det finnes avgjørelser i andre land som ikke ga kunden medhold i at operativsystem og datamaskin kunne behandles som separate varer. Vi i den norske Unix-brukergruppen (Norwegian Unix User Group - NUUG) deltar nå i et samarbeid som koordineres av Free Software Foundation Europe (FSFE) for å forsvare og styrke din og min rett til privatliv, rett til å reparere og rett til å velge verktøy for å styre vår digitale tilværelse.

Hvis noe av det du nå har lest bekymrer deg, gjør deg forvirret, sint eller bare engasjert for å styrke våre borger- og menneskeretter i den digitale tilværelsen vil vi bli glade for å høre fra deg.

Peter N. M. Hansteen
Styreleder i Norwegian Unix User Group (NUUG)

Den italienske rettsavgjørelsen som gir oss håp er beskrevet på FSFEs nettsted: Refund of pre-installed Windows: Lenovo must pay 20,000 euros in damages

An English version is available as Are you aware what you lose by just clicking OK to get started using something?

Tagget: forbrukerrettigheter, menneskeretter, nettrett, nettvett, nuug.

Det finnes millioner av bøker der vernetiden er utløpt. Noen av dem er norske bøker, og endel av dem finnes ikke tilgjengelig digitalt. For å forsøke å gjøre noe med det siste, har NUUG vedtatt å få bygget en bokskanner. Utformingen er basert på en enkel variant i plast (byggeinstrukser), men vil bli laget i aluminium for lengre levetid.

Oppdraget med å bygge scanneren er gitt til våre venner i Oslo Sveisemek, som er godt igang med arbeidet. Her ser du en skisse over konstruksjonen:

Grunnrammen er montert, men det gjenstår fortsatt en god del:

Tanken er at medlemmer og andre skal kunne låne eller leie bokskanner ved behov, og de av oss som er interessert kan gå igang med å digitalisere bøker med OCR og pågangsmot. Ta kontakt med aktive (at) nuug.no hvis dette er noe for deg, eller stikk innom #nuug.

(Fotograf er Jonny Birkelund)

Tagget: bokskanner, nuug.

Mandag 27. januar 2019 kl. 08:30-11:00 arrangerer OsloMet og NUUG en frokostseminar om Noark 5 tjenestegrensesnitt. Vi opplever at det er en del misforståelser rundt tjenestegrensesnittet og vi ønsker med dette å rydde opp i disse og sette fokus på viktigheten med standardisering.

Arkivene må ta sin plass i et datadrevet verden og standardisering og metadata er mer viktig nå enn noensinne. Ønsker du vite mer om hvordan standardisert dokumentasjonsforvaltning kan hjelpe deg unngå leverandørinnlåsing? Ønsker du å unngå opprettelsen av nye digitale siloer? Ønsker du på sikt å redusere arkiveringskostnadene? Bli med og finn ut mer hva et standardisert fremtidsrettet dokumentasjonsforvaltnings-API kan gjøre for deg.

Det er gratis å delta (frokost er på huset), men begrenset med plasser. Seminaret strømmes på nettet og opptak legges ut i etterkant.

Mer info og påmelding finnes på NUUGs arrangementsside.

Tagget: nuug, offentlig sektor, standard.

I samarbeid med Teknologihuset arrangerer NUUG debatt med topp-politikere om gründerpolitikk i Oslo 2. september. Vel møtt. :)

Tagget: nuug.

Etter en lengre tids venting, og en dags utsettelse, ble det på onsdag 2018-01-09 endelig tid for ankeforhandling i Borgarting lagmannsrett og sak 18-027486AST-BORG/02.

En kort oppsummering for de som ikke er kjent med denne saken innebærer at Økokrim mottok en anmeldelse fra rettighetsalliansen som tilsa at hjemmesiden popcorn-time.no brøt norsk lov. Økokrim, som en del av et etterforskningssteg, tok beslag i domenet under mistanke om medvirkning til brudd på åndsverkloven. EFN og NUUG reagerte først og fremst på denne endringen av praksis rundt beslag av domenenavn, hvor man tidligere kun har tatt beslag i domenenavn etter avgjørelse fra en dommer. Så vidt kjent av undertegnede er dette første gangen et domene er beslaglagt på denne måten.

Etter en kort formell oppstart var det først Økokrims politiadvokat, Maria Bache Dahl, som skulle holde innledningsforedrag. Økokrim startet med å forklare at de ikke anså det som relevant, og at retten derfor ikke trengte å ta hensyn til, om bittorrent eller popcorn-time avspilling var lovlig eller ikke.

Siden det i beslaget er brukt medvirkningsparagrafen, så må det finnes en hovedgjerning som det medvirkes til. Dette kalles en hovedgjerning. Økokrim har flere ganger spesifisert at de mener hovedgjerningen er "opprinnelig opplastning av kildefiler av åndsverk til internett uten samtykke fra rettighetshaver".

Økokrim brukte så mye tid på høylesning fra den aktuelle hjemmesiden. Hjemmesiden hadde flere henvisninger til at bruk av en Popcorn-time avspiller kunne være brudd på lokale lover og oppfordret leseren til å sjekke dette på egenhånd. Det var også henvisninger til VPN-bruk, slik at man kunne skjule sin identitet.

Ut fra samtaler undertegnede hadde med de som deltok i tingretten hadde Økokrim moderert seg vesentlig i denne rettsrunden. Det som ble lagt frem var nøkternt og relativt rett frem. Det var konkrete henvisninger til nettsidens innhold, og lite annet. Til forskjell fra forrige rettsrunde virket det som om virkelighetsforståelsen nå var mer lik mellom rettens parter.

Etter Økokrims innledningsforedrag var det tid for forsvarers bemerkninger, av Ola Tellesbø. Forsvarer beskrev hjemmesiden som lite mer enn en enkel blogg med fakta og nyheter. Hjemmesiden hadde faktisk ingen lenker til ulovlig innhold. Forsvarer gjorde også et poeng ut av at hjemmesiden tilsynelatende var lite populær og besøkt også. Den hadde en teller med facebook-likes, og brukte Google Analytics.

Forsvarer brukte så vesentlig tid på å vise til flere akademiske verk som forsøker å belyse hvor mye rettighetshaver egentlig taper på piratvirksomhet. Og kunne vise at det ikke vare særlig mye en rettighetshaver taper på piratvirksomhet. Undertegnede regner med at dette har sammenheng med straffeverdigheten i saken, og at beslag skal være forholdsmessig sett i sammenheng med alvorligheten av lovbruddet.

Forsvarer viste også til ytringsfriheten, og at hjemmesiden ikke oppfordret til noe lovbrudd. Tvert imot inneholdt hjemmesiden advarsler om å ikke begå lovbrudd. Det vil være en litt merkelig avgjørelse dersom retten mener advarsler om å ikke begå lovbrudd egentlig er tilståelser om at lovbrudd blir utført eller egentlig en oppfordring til lovbrudd.

Etter forsvarers bemerkninger var det duket for merknader fra partshjelper EFN. De snakket om menneskerettigheter og digitale rettigheter. Med digitale rettigheter mener det menneskerettighetene, men i den digitale spheren. Slik som ytringsfriheten i denne saken.

Etter EFN var det partshjelper NUUGs merknader. NUUG hadde en illustrasjon de brukte, for å vise sammenhengen mellom domenet popcorn-time.no og hovedgjerningen slik den er definert av Økokrim. Den viste en gjerningmann, som da utførte en initiell opplastning av åndsverk til internet uten samtykke, også viste den en vilkårlig person som gjennom media blir bevisst på Popcorn-Time sin eksistens og gjennom nett-søk kanskje finner frem til popcorn-time.no hjemmesiden. Også skal dette da på en måte være medvirkning til hovedgjerningen.

Det ble også tid til utspørring av et par vitner i saken. Henholdsvis Morten Christoffersen som representerte IMCASREG8, som kunne fortelle litt om hvordan de jobbet med registrering av domenenavn, og EFNs partsrepresentant Tom Fredrik Blenning som kunne fortelle retten om hvorfor EFN engasjerer seg i saken.

Tom Fredrik refererte til egen utdanning hvor han, som kjemistudent, i sin eksamenbesvarelse ble bedt om å vise teorien for å syntisere GHB. Han snakket om at ytringsfriheten tillater Mein Kampf å bli publisert, og Breiviks manifest, og kunne så vise retten at EFN hadde publisert boken "En ulovlig bok?" hvor de har inkludert alle sidene som var på popcorn-time.no. Han forklarte at enten så måtte retten frikjenne i denne saken, eller så må boken også være medvirkning til brudd på åndsverkloven. EFN mener ytringsfriheten gjelder på nett lik som den gjelder for den analoge verden. Dette fikk frem et lite smil fra rettens administrator, som tilsynelatende ga et blikk til Økokrim, men det virket som om Økokrim satt opptatt med tankene andre steder mens dette foregikk.

Med dette ble første dag avsluttet. Undertegnede hadde ikke anledning til å være tilstede de to påfølgende dagene. Det ble ført flere vitner, bl.a. fra MPAA, rettighetsalliansen, o.l. Blant noen poeng som kom frem, var at hjemmesiden brukte Google Adwords for reklame, men tilsynelatende forsøkte aldri (ihvertfall har de ikke nevnt noe slikt for retten) Økokrim å følge det sporet for å finne en bakmann som til slutt endte opp med reklameinntekter. Retten fikk også en kopi av "En ulovlig bok?".

Vi gleder oss til å høre rettens avgjørelse ca 25. januar.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.

Det har vært stille her på bloggen om DNS-beslag-saken, men det har ikke vært stille i saken. Vi har rett og slett ikke rukket blogge på grunn av høy arbeidsbelastning på jobb og privaten, men her er endelig en liten oppdatering. Vi ville satt umåtelig pris på at du viste din støtte til vår innsats her ved å donere penger til forsvarsfondet. Til nå er det sikkert påløpt mer enn 100 000,- i advokatutgifter, og vi har ikke fått i nærheten av dette i donasjoner. Vi holder ut, men det blir enklere med hjelp.

I dag var NUUG, EFN og IMC i tingretten etter at IMC nektet å godta inndragning av DNS-domenet popcorn-time.no. Dette er neste steg i saken som startet med Økokrims beslag av det samme domenet. Siden sist bloggpost har anken av beslaget til lagmannsretten ikke blitt tatt til følge, og anken til høyesterett blitt avvist. Det satte et foreløbig punktum for beslags-saken, og i mellomtiden har Økokrim avsluttet etterforskningen, konkludert med at de ikke har noen å sikte, og at de vil inndra DNS-domenet. Inndragning er visst det de kaller det når politiet tar ting etter at etterforskning er avsluttet, mens beslag er når de tar noe før etterforskningen er avsluttet. Dermed var vi i tingretten for å protestere på inndragningen, for å få bedre belyst sakens prinsipielle sider.

En av de sakkyndige vitnene var Håkon Wium Lie, som har tegnet og skrevet følgende oppsummering av de to dagene i retten:

[kjappe notater fra Follo Tingrett]

Dag 1. Rettens leder (Jonn Ola Sørensen) har med seg to meddommere, en kvinne og en mann som begge ser ut å være eldre enn ham. Ingen av dem er vel i kjernegruppa av popcorn-time brukere, men hvem vet: vitnet Rune Ljostad har forteller oss at Popcorntime brukes av svært mange i Norge. Om dette skyldes Dagsrevyens reportasje:

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19012715/27-01-2015#t=26m46s

... eller Aftenpostens artikler:

https://www.aftenposten.no/norge/i/2JXl/Gratisfilm-pa-Popcorn-Time-er-ulovlig-likevel

eller lenker fra Google, eller det nå stengte nettsiden:

https://popcorn-time.no/

er et tema i saken.

Aktor Maria Bache Dahl fra Økokrim og Ola Tellesbø, som reprsenterer den norske registraren, hadde hvert sitt innledningsforedrag fra hver sin side i saken. Deretter presenterte advokater fra NUUG og EFN kort sine standpunkt.

Så var det tid for vitner. Først registrar Morten E. Eriksen som fortalte hvordan han enkelt registrerer navn i .no-domenet uten å vite hvem som står bak eller hva slags innhold som legges på sidene. På denne måten får han ofte høre om navn på filmer eller produkter som slippes neste år.

Advokat Rune Ljostad stilte som vitne for Økokrim. Han er profesjonell piratjeger og orienterte om andre lignende saker der norske og andre myndigheter stenger nettsted eller tar domenenavn. Da han ble spurt om det var en "Play"-knapp på popcorn-time.no ville han ikke svare, og Maria Bache Dahl kom raskt inn og sa at Rune var ikke innkalt for å snakke om popcorn-time.no, men om det hun kaller "tjenesten Popcorntime".

Dette ser ut til å bli et annet spørsmål: hva er popcorn-time? En tjeneste? En protokoll? Et nettsted? En avspiller? En søkemotor?

Dommerens kommentarer tyder på at han sliter med å sortere begrepene. Rune Ljostad har en god teknisk forståelse. Det har Petter Reinholdtsen også, men han fikk ikke slippe til i dag pga. tidsmangel.

Siste vitne i dag er Dani Bacsa som er internett "investigator" for Motion Picture Association. Han bor i Brussels og har flydd inn for anledningen. Han kom langt for å fortelle det mange andre vitner i saken også kunne sagt. Ingen er uenige om de tekniske sidene ved saken. Her er en kort oppsummering:

• popcorntime.no ble registrert av en ukjent person/virksomhet
• på siden ble det lagt informasjon om, og lenker til popcorn-time programvare
• det lå ingen filmer på popcorntime.no

Spørsmålet i saken er om dette kvalifiserer til "medvirkning" til en forbytelse. Dersom svaret er ja vil retten antageligvis opprettholde Økokrims beslagleggelse av popcorn-time.no. I motsatt fall vil nettnavnet formodentlig bli returnert til den/dem som registrerte navnet.

---

Dag 2 startet med at Petter Reinholdtsen forklarte hvorfor Rune Ljostads tall fra i går er feil. Petter argumenterte at tallet på filmer i det fri er langt høyere enn det Rune Ljostad anslo (som var 1%).

Etterpå snakket Willy Johansen, som representerer dem som selger filmer på fysiske media, om hvordan salget har gått ned. Popcorn-time fikk mye av skylda, men han visste ikke hvor stor innvirkning popcorn-time.no hadde hatt. Han sa videre at det er svært enkelt å laste opp filmer fra mobiltelefonen og at disse da automatisk ville spres til alle ens kontakter.

Morten Vestergaard Stephanson fortalte hvor mye det koster å produsere filmer og behovet for inntekter. Han nevnte også at mye at filmproduksjonen er offentlig finansiert i Norge.

Tom Fredrik Blenning presentert saken fra EFNs side: EFN og samarbeidende organisasjoner jobber mot sensur og for ytringsfrihet. Å beslaglegge popcorn-time.no er et inngrep i ytringsfriheten. Han sa også at automatisk spredning av filmer til alle kontakter på mobilen er oppspinn.

Wilhelm Joys Andersen hadde analysert kildekoden bak popcorn-time.no og konkluderte at siden er optimalisert for søkemotorer -- de aller fleste som så siden må ha kommet fra en søkemotor og dermed har vært interessert i temaet allerede. Formålet med å opprette siden er antageligvis å bli funnet av brukere som søker etter "popcorntime" i en søkemotor. Annonser for VPN-tjenester framtredende på siden.

Håkon Wium Lie var siste vitne. Har forklarte at nettleseren Opera har lagt inn støtte for både bittorrent-protokollen og VPN -- teknologien har legitim bruk og de fleste større norske bedrifter tilbyr VPN for ansatte. Mye fildeling er ulovlig i følge norsk rett, men skadevirkningene er begrenset: uten piratebay ville vi ikke fått Spotify og Netflix. Nettsiden popcorn-time.no var svært perifer i forhold til hovedgjerningen, som er ulovlig opplasting av filmer. Toleransen for å skrive om og lenke til kontroversielle tema må være høy i Norge, og fildeing utgjør ikke noe samfunnsproblem på linje med oppfordring til terror.

Etter lunsj holder aktor Maria Bache Dahl sin prosedyre. Hun mener, ikke helt overraskende, at popcorn-time.no var medvirkende til brudd på på opphavsretten og at nettsiden popcorn-time.no må vurderes anneledes enn en artikkel i Aftenposten.

Hun nedlegger påstand om at registrar må tåle inndragning av domenet popcorn-time.no. Hun argumenterer hvorfor.

Ola Tellesbø starter med å nedlegge påstand om at inndragning av bruksretten til popcorn-time.no ikke tåles, og at Økokrim skal betale saksomkostninger. Han argumenterer hvorfor ikke.

Kirill forsetter og sier at "opplasting av kildefiler", som aktor mener er ulovlig, er et for vagt begrep til at det kan regnes om ulovlig. Nå brukere laster opp til YouTube gjøre de akkurat det samme.

Ola fortsetter og trekker fram DVD-Jon saken. Han leser fra dommen, hvor Jon ble frikjent for medvirkning. Han argumeterer at nettsiden er perifer i forhold til hovedgjerningen, og at de som leste teksten kanskje heller ble forvirret enn oppmuntret. Han mener videre at "medvirkning" hører til narko- og drapassaker, og ikke opphavsrett.

Advokat Kjetil Wick Sætre, som representerter NUUG, gir så en kortere kommentar. Han nevner bl.a. at NUUG har tilbudt seg å overta domenet for å bruke det på en klart lovlig måte. NUUG støtter ikke ulovlig fildeling, men mener teknologien også har legitim bruk som skaper verdier. NUUG mener ulovlig bruk bør håndheves så nært lovbruddet som mulig, dvs. ved opplasting.

Advokat Henny Hallingskog-Hultin, som representerte EFN, sa at kjernen i saken er vekting mellom ytringfrihet og håndhevelse av immaterielle rettigheter. EFN anser at ytringene på nettstedet er for langt fra hovedgjerningen -- I denne saken er det mange ledd mellom opplasting av kildefiler (som er den ulovlige hovedgjerningen) og nettstedet popcorn-time.no. Inndragning at popcorn-time.no har minimal innvirkning for ulovlig nedlasting, og inndragning vil ha en "nedkjølende effekt". Saken er et misbruk av opphavsrettigheter for å sensurere internett.

Etter en kort pause kom det en kort replikk fra aktor.

Kirills hovedpunkt, på vegne av alle, var at Økokrim bruker uforholdsmessig store ressurser på saken. Dette er den 5te (!) rettsrunden i Follo Tingrett. Advokatene jobber, met ett unntak, gratis fordi saken har prisipiell betydning.

Dommen forkynnes 15 januar kl 10. Ankefristen er 2 uker.

Retten ble hevet 16:45 og hoveddommer ønsket alle en god jul.

Tagget: dns-domenebeslag, nuug.