Fokuser på brukerfrihet, ikke innsynsrett

av Petter Reinholdtsen, 2006-08-22

Det hersker en viss forvirring i Norge i dag om hvilket navn en skal bruke på fenomenet som gir brukeren tilgang til kildekoden og rett til å distribuere programmet fritt til alle, også med egne endringer. Diskusjonen har gått noen år. Norwegian Unix User Group anbefaler at en bruker begrepet "fri programvare" når en på norsk omtaler dette fenomenet. Vi anbefaler at en på norsk ikke bruker de alternative navnene som åpen kildekode, åpen programvare, open source og free software.

Årsaken er at det er brukerens frihet som er fokus for fenomenet. Tilgang til og innsyn i kildekoden er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig del av denne friheten. En flytter fokus vekk fra frihetsaspektet når en bruker navn som åpen kildekode.

"Åpen" kan gi negative assosiasjoner til f.eks. åpen dør og åpent hus, dvs. manglende sikkerhet. Det kan også gi positive assosiasjoner til åpent landskap og mange muligheter. "Åpen" er derfor et tvetydig begrep som ikke nødvendigvis gir den ønskede forståelsen for fenomenet Fri programvare.

På norsk er det ikke som i engelsk tvetydighet rundt begrepet "free", som kan bety både fritt og gratis der. Derfor trenger man ikke bruke tid på å forklare at fri på norsk henspiller på frihet. En bør av samme grunn ikke hevde at fri programvare er gratis. All programvareutvikling har en kostnad, og det at mange donerer sin tid for å utvikle et programvaresystem gjør bare at kostnaden er fordelt på flere, ikke at kostnaden er fjernet. I tillegg vil all innføring av nye programvaresystemer medføre arbeide. De som blir fortalt at programvaren er gratis, kan derfor bli skuffet når de oppdager at det slett ikke er kostnadsfritt å ta den i bruk.

Innsyn i kildekoden er et middel for å oppnå frihet og ta kontroll over eget utstyr. Men uten retten til å bruke innsynet til å forbedre og distribuere resultatet, er innsynet ikke mye verd. Hvis en ikke kan bruke kildekoden til å lage og distribuere sine egne utgaver men må stole på en enkelt leverandørs binære programutgaver for å bruke programmet, så vet en jo ikke med sikkerhet at den kildekoden en har fått innsyn i, er den samme som er brukt til å lage programmet.

Fri programvare setter brukerfrihet i fokus. Innsyn i kildekoden er bare ett av flere krav som må stilles for å gi brukerne kontroll over sin egen programvare, og en bør derfor ikke bruke uttrykk som fokuserer på innsyn og tilgang, når det er friheten til å bruke programvaren som en vil, som er det viktige.

Skolelinux-prosjektet, initiativtakerne bak forslag om Kompetansesenter for fri programvare og Elektronisk Forpost Norge anbefaler i likhet med NUUG begrepet fri programvare. La oss alle bidra til mindre forvirring ved å konsekvent bruke begrepet "fri programvare" når vi snakker om fri programvare.

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen
Leder i NUUG,