Nylig sendte fornyingsdepartementet invitasjon til utvalgte organisasjoner og spurte om de kunne tenke seg å komme med innspill til regjeringens IKT-politikk. Dette kom NUUG for øre, og vi meldte fra at vi gjerne ville komme med innspill. Dette er vår høringsuttalelse, med noen skrivefeil korrigert etter at vi sendte den til departementet. Innspillet ble ført i pennen av Keld Jørn Simonsen basert på innspill på aktive-listen.

Innspill om statens IT-poltikk

Foreningen NUUG har vært glad for å få denne muligheten til å kommentere på statens IT-politikk. NUUG er en 20 år gammel forening for profesjonelle databrukere, -utviklere og driftspersonell, med fokus på åpne standarder, fri programvare og unix-lignende operativsystemer.

NUUG mener at det offentlige skal bygge det digitale kunnskapssamfunnet på åpne standarder. Dette for å sikre like muligheter for leverandørene, for å sikre konkurranse, og sikre brukeres like tilgang (MS, Mac, Linux, UNIX), og fremme norsk deltakelse i produksjon av programvare. Markedet er i dag dominert av en enkelt leverandør på plattformssiden for arbeidsstasjoner, nemlig Microsoft, og NUUG støtter planene i eNorge 2009, som vil skape konkurranse på dette området.

NUUG vil også også støtte bruk av åpen kildetekst i det offentlige, bl.a. for å sikre demokrati med bedre innsyn via åpen kildetekst, og fremme norsk næringslivs deltakelse i kunnskapssamfunnet, med mulighet for oppbygging av norsk eksporteventyr. Eksempler: Opera, Troll Tech.

NUUG vil anbefale at staten tilbyr alle dokumenter til borgerne og bedriftene som i dag leveres i Microsoft Word format, i formatet Open Document Format, ODF.

NUUG er således enig i de overordnede linjer i eNorge 2009-planen.

Men så er det noen problemer i gjennomføringen av denne strategien.

1. er de åpne standarder. De halter mye. Det er vanskelig å delta og å få produsert åpne standarder. Norsk innflytelse er utrolig mangelfull. De internasjonale åpne standarder som laget i ISO er i fare organisatorisk, og det er risiko for at mer og mer standardisering blir laget i industrikonsortier som ECMA, Unicode og W3C, hvor det er utelukket at i hvert fall mindre norske bedrifter og open source utviklere kan delta. Det er derfor ikke en åpen prosess og ikke åpne standarder, som lages i industrikonsortiene.

Det må sikres at det åpne standardiseringsarbeidet styrkes. Det være seg i ISO, IETF eller IEEE eller andre åpne standardiseringsorganisasjoner. Det offentlige vil tjene mange penger på den forbedrede konkurransen som åpne standarder betyr, og det er derfor økonomisk grunnlag for å investere noe i den infrastrukturen, som skal produsere de åpne standardene.

Deltakelse fra mindre bedrifter og også open source folk og andre bør støttes, og statens egen deltakelse bør også støttes. Folk skal bidra med egen tid, men derutover bør reisekostnader og organisatoriske kostnader (medlemskap) støttes. På denne måten forbedres norsk innflytelse på de internasjonale standardene - som vi jo selv skal bruke i Norge, og derfor bør ha tatt høyde for norske krav. Dessuten styrkes den internasjonale infrastrukturen for åpne standarder - hvilket er hardt tiltrengt.

Spesielt i Standard Norge er det noen spesifikke problem. NUUG har forsøkt å være med i ISO-arbeidet omkring operativsystemstandardene POSIX og Linux, samt programmeringsspråkene C og C++, men det er utelukket, da Standard Norge ikke deltar i det internasjonale arbeidet! Det er også en del andre områder, hvor det er umulig å få lov å delta, fordi Standard Norge ikke er aktiv på områdene.

Et annet problem med Standard Norge er at standardene deres til tider ikke kan benyttes fritt, f.eks. regnskapstandarden NS 4102 koster en lisens per maskin hvor det er implementert. Dette strider mot definisjonen på åpne standarder som krever en fri implementasjonsrett, så løsninger bl.a. kan implementeres som Open Source.

Et tredje problem er at standarder fra Standard Norge koster penger, ofte mange penger. Standarder bør være fritt tilgjengelige for alle. Noen definisjoner av "Åpen Standard" krever at standarden er fritt tilgjengelig, og det vil så utelukke at de fleste standardene fra Norges offisielle standardiseringsorgan kan bli brukt! Man kunne tenke seg at Staten frikjøpte standardene fra Standard Norge til fri tilgjengelighet på nettet.

Det må være mulig for alle interesserte å delta i/komme med innspill til arbeidet med forvaltningsstandarder. Disse standardene vedgår alle borgere, ikke bare forvaltningen selv.

Norsk nasjonalt kompetansesenter for fri programvare bør også støttes.