Sist endret 2024.02.28 07:40
webmaster@nuug.no
vedlegg a)
For perioden 2003-05-15 til 2004-03-18.
I styret har disse vært med:
Det ble avholdt 10 medlemsmøter og 8 styremøter i perioden. I tillegg har de aktive i NUUG Oslo hatt møter uka før og etter medlemsmøtene, tilsammen 19 ganger.
De største arrangementene var gjennomføringen av Debians utviklerkonferanse og tilhørende utviklercamping der rundt 100 deltagere fra hele verden var møtt opp. I tillegg var vi medarrangør i sommerens Skolelinux-samling som pågikk samtidig. I forbindelse med disse samlingene arrangerte NUUG en sommerfest der 200 stykker dukket opp. På høsten gikk utdelingen av NUUG og HiOs pris for fremme av fri programvare i Norge av stabelen for andre gang. Vinneren av årets utdeling ble Trolltech AS. På alle av disse arrangementene stilte frivillige velvillig opp både fra NUUGs medlemsmasse og fra likesinnede foreninger som OLUG og PING.
En konferanse om fri programvare i Norge var planlagt gjennomført sommeren 2003, men ble avlyst pga problemer med gjennomføringen.
NUUG har vært medarrangør på konferansen NORDU 2004, og har sagt ja til å arrangere NORDU 2005. Dette er en konferanse for unix-utviklere og administratorer, som har vært arrangert av de nordiske unix-foreningene i en årrekke. Den har hatt økonomiske problemer de siste årene, og det er tvil om hvordan en skal få snudd denne trenden. Pga. manglende påmelding ble konferansedelen av NORDU 2004 avlyst, og kun tutorials ble gjennomført. Vi regner med å ha en tilsvarende plan for å unngå stort underskudd i 2005.
Styret har i perioden sendt ut tre nyhetsbrev til medlemmene, under tittelen NUUGnytt.
Styret har i perioden eksperimentert med video-opptak av medlemsmøtene i NUUG Oslo, men dette arbeidet har stoppet litt opp pga. manglende tilgang til kamera og annet teknisk utstyr, og problemer med etterbehandlingen av video-opptakene. Vi har ikke gitt opp forsøkene, men trenger nok assistanse for å komme videre.
Foreningen byttet i slutten av 2003 ut medlemsregisteret, for å få et som var mindre arbeidskrevende og enklere å bruke for sekretariatet. Vi håper dette på sikt skal redusere kostnadene til sekretariatet, og gi oss bedre oversikt over antall medlemmer. Den gir oss også mulighet til å ta i bruk ekstratjenester rundt medlemsregisteret, slik som å la medlemmene oppdatere registeret direkte over web. Overgangen har så vidt vi vet gått uten store problemer.
Styret og de aktive i NUUG har i perioden vært tilgjengelig på IRC-kanal #nuug på IRCNet. Dette har gjort det enklere å koordinere og å ta imot tilbakemeldinger fra medlemmene. Dette vil derfor bli videreført.
Styret har i hele perioden forsøkt å bidra til at Skolelinux-prosjektet, som jo har sitt opphav fra NUUG, går så bra som mulig. To av styrets medlemmer er også aktive i Skolelinux-prosjektet, og planlegger å fortsette med dette også i framtiden.
NUUG er medarrangør når Høgskolen i Agder arrangerer den 5. årlige GNOME User and Developer European Conference (GUADEC) 28. til 30. juni. Flere fra styret planlegger å delta.
Foreningen NUUG ble stiftet 7. juni 1984, og i 2004 er dermed foreningen 20 år. Vi planlegger å feire dette med flere arrangementer, og i tillegg gi de årlige arrangementene et jubileums-preg. Sommerfest, prisutdeling og jubileumsfest er noen av ideene vi har på blokka.
USENIX er en amerikansk forening for brukere av avanserte datasystemer, med hovedfokus på unix-lignende systemer og fri programvare. SAGE er en undergruppe av USENIX med fokus på systemadministrasjon.
Alle medlemmene i NUUG blir automatisk medlem i USENIX. De som ønsker det kan i tillegg bli medlem i SAGE. Som en del av USENIX mottar alle medlemmene ;login:. USENIX etterlyser bidrag til ;login: fra Norge.
Pr. 2003-12-31 hadde foreningen 306 medlemmer. Det var 75 bedriftsmedlemmer med 195 "vanlige" og 31 "ekstra" personer registrert på medlemskapet. Det var 49 personlige medlemmer og 31 studentmedlemmer.
Regnskapet for 2003 er gjort opp med et driftsresultat på 45 634,24 pluss renter på 11 097,04 til sammen 56.731,28.
Styret har nylig opprettet en dollar-konto for å gjøre økonomien mindre følsom for svingninger i dollarkursen. Dette gjør at vi kan veksle til dollar i det budsjettet lages, og slipper å legge inn så høye marginer for å forberede oss på eventuell kursoppgang.