Min interesse i Noark startet med at jeg skulle være med å utvikle arkivstudiet ved OsloMet (tidligere Høyskolen i Oslo). Jeg er stor fan av fri programvare og hadde lyst til å utforske Noark fra det perspektivet. Det å ha en fri programvare Noark 5 kjerne virket forlokkende fra et pedagogisk- og forskningsperspektiv. Jeg surret i diverse språk og rammeverk, men til slutt landet på spring-framework og jobbet ut i fra det.
Etterhvert kom jeg i kontakt med Petter og NUUG og de ga prosjektet sårt trengt prosjektledelse og struktur og etterhvert fikk vi utviklet nikita-noark5-kjerne. Det er litt rart at vi aldri har prioritert å få det godkjent da målstreken er rett rundt hjørnet.
Dette arbeidet trygget en interesse for standardisering og jeg ble med i Noark 5 tjenestegresesnitt prosjektet som handler om å lage et API beskrivelse for Noark 5. I det arbeidet synes jeg det har vært givende å lære om standardisering og viktigheten med standarder og interoperabilitet og arbeidet har vært en sentral del i det jeg leverer av undervising til emne "MBIB 4140 Metadata og interoperabilitet". Samtidig har nikita-noark5-kjerne fått et brukergrensesnitt og brukes i flere bacheloremner på OsloMet.
De siste årene og alt nedsnakking av Noark har vært demotiverende for å jobbe med standarden. Jeg synes allikevel mye av kritikken mot Noark er feil og prosessen bærer preg av å være "trumpisk", altså enkle budskaper satt i en vridd kontekst med et ønske om å snakke ned noe for å etablere en bestemt oppfattelse. Noark er en fantastisk standard, og vi trenger mer av det, ikke mindre. Men det er mye som kan diskuteres rundt Noark, men det virker ikke som om det er så mye interesse der.
Thomas